Lemetfjellet er en lite besøkt topp i toppturparadiset Tamokdalen . Vi gikk turen som en liten travers med start i Signaldalen og mål i Tamokdalen. På turen var vi innom Istinden, Lemetfjellets østre topp, Lemetfjellet og Tamokfjellet sin østre topp, som er mest kjent for den brutale renna som blir kalt Øksehogget. Her er turbeskrivelsen fra turen vår.
Startstedet for turen vår var gården Vassdal i Signaldalen drøye 17 kilometer inn Signaldalen. På forhånd hadde vi parkert en bil 11 kilometer inn Tamokdalen fra Øvergårdkrysset. Dette ga oss muligheten til å avbryte turen om det var for mye snø ved å gå ned Postdalen fra Istinden, ned Lemmetskardet etter Lemetfjellet og både ned fra Tamokfjellets østre topp og Tamokfjellet.
Fra start fulgte vi firehjulingveien som går opp til samlandsbyen i Vassdalen. Vi holdt oss til veien rundt tre kilometer før vi startet stigningen opp mot og etter Istindaksla. Vi fulgte aksla og ryggen helt til topps. Jeg har tidligere vært på Istinden og Lemetfjellet i to forskjellige varianter på vinteren. Via vestryggen og via Jiehknariehppi. Fra toppen er det fin utsikt mot Balsfjorden og Signaldalklassikeren Otertinden.
Vi fortsatte ned til skardet på drøye 12oo moh før vi startet på de trehundre høydemeterne opp til dagens høyeste topp. Fra skardet var det mye snø og pga joggesko måtte vi følge ryggen hele veien da hard og bratt isbre ikke fristet. Dette medførte en del klyving og en litt vanskeligere vei opp enn de to gangene jeg har vært her på vinteren tidligere.
Toppen byr på førsteklasses utsikt i alle retningene. Man ser bl.a Saana som er finnenes hellige fjell og Barras. Vi fortsatte videre mot Lemetfjellets topp på 1435 moh. Fortsatt en del snø, men betydelig slakere terreng. I skardet på rundt 1240 moh kunne vi beundre den enorme gryta rundt breen i Lemefjellets nordside mens vi fortsatte opp til toppen i uproblematisk terreng.
Etter en rask stopp på toppen der vi bl.a kunne beundre det kjente landemerket Hattavarre og det populære skifjellet Blåbærtinden fortsatte vi de rundt fire kilometerne videre mot Tamokfjellets østre topp. Skardet her er på knappe 1200 moh. Vi fulgte østryggen opp i skare som vi akkurat gikk gjennom. Ganske provoserende og tungt i lengden.
Vel oppe på toppen tok vi oss en pause og Kristoffer sitt forslag om å fortsette til Tamokfjellet ble nedstemt med to mot en stemme med lovnada om at vi ble med dit til vinteren, og gjerne i samme traversen som må være en førsteklasses vårskitur med sola i ansiktet hele veien.
Ned fra toppen sjekket vi Øksehogget som fri flyt kåret til Norges råeste renne for noen år siden. Her kjører Nicolai Schimrer ned renna.
Deretter fortsatte vi ned på varm og våt snø på løs steinur. Noe som var helt grusomt og kanskje valget om å skippe det betydelig brattere Tamokfjellet var et greit valg. Etter knappe 600 høydemeter med fæl nedstigning var vi ferdig med snøen og kunne kose oss den siste biten ned til veien. Vi holdt oss i nærheta av Skredbekken og i perioder var det reintråkk vi kunne følge. Vi avsluttet turen med en liten kilometer på asfalten.
Turdata
Dato: 28. September 2019
Distanse: 21,28 kilometer
Høydemeter: 2050
Tidsforbruk: 6:04
GPS-plott fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar